Skjermbilde 2019-06-12 kl. 12.35.10.png

  • Når du velger dine tanker, leder følelsene dine deg. Ditt kjærlige indre vesen gir veiledning i form av følelser. Bruk tid på  en ønsket eller uønsket tanke, og du føler en ønsket eller uønsket følelse. Velg å endre tanken, og du har forandret følelsene og skapelsen. (Gjør flere valg hver dag.) 
  • Universet elsker deg, for det kjenner dine dypeste intensjoner. Du har kommet til jorden med store intensjoner, og Universet leder deg hele tiden på din valgte vei. Når du har det bra, tillater du i det øyeblikket mer av det du har tenkt fra ditt største perspektiv. 

Tok 2 av Abrahams teser i dag, siden den første sier det samme som det jeg føler jeg prøver å forklare hele tiden. (Så da er dette nr. 6 og 7 av 12) Å være utålmodig er en av mine mest fremtredende sider, så nå følte jeg for litt fortgang. Du greier vel å henge med?

Føler du deg bra, tillater du mer av det du har tenkt fra ditt største perspektiv. Så hva får deg til å føle deg bra? Det er forskjellig fra hver person, for vi har alle så forskjellige intensjoner for livet! Hvis alle gikk inn for å følge det som fikk dem til å føle seg bra, ville alle problemer bli løst, fordi intensjonene vi har kommet hit med er slik fordelt! Noen er her for å løse miljøproblemene, og føler seg best når de holder på med det. Noen er her for å fornye skolesystemet. (Jeg synes det er klart for fornying, hva synes du?) De føler seg best når de jobber med det. Noen er her for å løse verdens helseproblemer, og føler seg best når de jobber med det, osv, osv.

Men du skal altså føle deg strålende hoppende glad over å være her og gjøre det du gjør! Det er da du følger din vei. Når du er breddfull av takknemmelighet over å få lov til å gjøre det du gjør, og det ikke føles som en jobb, men som livet, og en heldig bieffekt er at du tjener penger på det.

Det er IKKE det samme som å gå på en jobb du liker sånn passe, dag inn og dag ut, og bare se frem til dagen er slutt, for da kan du slappe av og gjøre det du har mest lyst til. Se frem til fredagen, for da kan du slappe av, for du er så sliten. Se frem til ferien, for da kan du slappe av, da kan du oppleve noe. Se frem til pensjonsalderen, for da kan du slappe av og virkelig begynne å leve.

Jeg har levd sånn. Og heldigvis gikk det ikke bra for meg! Depresjon, angst og sykemelding kom som en følge av at jeg ikke hadde det bra, som kom som en følge av at jeg ikke trodde det var mulig å leve et annet liv enn å slite meg ut i en jobb jeg ikke trivdes i. Jeg trives med å hjelpe mennesker, ja, men ikke på den måten jeg gjorde som fastlege!

Og nå kan jeg skrive heldigvis, fordi angst, depresjon og sykemelding over tid ledet meg i riktig retning. Og det er det beste utfallet jeg kan drømme om, og jeg føler meg utrolig heldig! Hadde det ikke sagt stopp for meg den gangen, eller hadde jeg ikke tatt konsekvensene, hadde jeg mest sannsynlig vært enda sykere og enda mer ulykkelig i dag.

Det var selvfølgelig ikke lett, blant annet fordi mye av det jeg har lært nå visste jeg ikke noe om da. Jeg visste bare at jeg ikke kunne gå tilbake til å gjøre det samme. Men jeg var full av redsel og begrensende oppfatninger, som “Jeg må ha en jobb med en stødig, god inntekt” og  “Jeg må bruke utdannelsen min!”. Og disse tankene gjorde det vanskelig for meg, jeg følte meg mildt sagt ikke særlig bra når jeg tenkte sånn 😉

Helt sprøtt å skrive nå at dette er tanker som ikke er sanne! Jeg kan tenke meg at mange blir provosert, fordi de tenker at ja, det er riktig, sånne tanker som det er faktisk det eneste som er sant, og det er utrolig dårlig gjort å si til folk at de ikke trenger å tenke sånn. (Faktisk kjenner jeg noen som har blitt så provosert av at jeg sier dette, at vi ikke er venner lenger.)

Alikevel vet jeg at det er sant. Og det er ikke egoistisk å sørge for at du har det bra selv. Du er den eneste som kan sørge for at du har det bra, for du er den eneste som vet hva som skal til. På samme måte er du helt ukvalifisert til å ta på deg ansvaret for at noen andre, partneren din eller en ulykkelig venn, skal ha det bra. Støtte og veilede, ja, men hver person er ansvarlig for seg selv. Jeg vil faktisk si at å komme til noen med en tom kopp og be dem om å fylle den med lykke, er det som er egoistisk.

Hva synes du?

Du er SÅ MYE MER! 

Lys og kjærlighet, Marie! <3

P.S.: Kunne du tenke deg å lære nok om det jeg skriver om til å kunne gjøre noe med det selv? Sjekk ut mitt earlybird- tilbud på 1-1 coaching her. (Nei, jeg tar ikke på meg ansvaret for hvordan du skal ha det, jeg lærer bort og guider deg i hvordan du kan ta det ansvaret selv 🙂 ) 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.